blog.easybring.com

Som observante lesere har fått med seg så var vi altså i Amsterdam for kort tid siden på The Next Web-konferansen. I Norge bruker vi vanligvis “haikesentral for ting og pakker” som kortversjon når noen spør hva de driver med, en referanse som fungerer takket være VGs haikesentral under askeskyen. Det lar seg vanskelig overføre til engelsk, men vi forsøkte oss med “crowdsourced transport” og “marketplace for transport”, men det var vel egentlig noen av de vi snakket med som hadde de beste referansene. En foreslo “crowdsourced DHL” – som i hvert fall er intuitivt, selv om det fører tankene mest på brev og litt mindre pakker. En annen sa “aha – the AirBnB of transport”. Vel, hvis det fungerer for deg, så fungerer det definitivt for oss.

AirBnB er enda en av de nye, sosiale tjenestenettverkene som utnytter ledig kapasitet der den finnes, gjerne fra person-til-person. Her kan du leie ut et ledig rom, en leilighet eller et helt hus, og deltakerne i nettverket evaluerer hverandre – både de som leier ut og de som leier. Dermed skapes tillit og trygghet over tid.

Mens produktdirektør Marius dro tilbake til Norge og deltok på Sentrumsløpet (tid 1:08:10), tok undertegnede toget til den flamske byen Antwerpen i Belgia. Hotellrom i Amsterdam til en anstendig pris over helgen var ikke å oppdrive grunnet nasjonaldagen deres. Men i stedet for å lete etter hotellrom brukte jeg for første gang AirBnB, og leide et nydelig rom med egen bad midt i hjertet av Antwerpen. Billigere enn hotellrom, men pluss for eieren som tjener penger på et rom og ekstra bad som ikke brukes.

Snille utleier hadde ikke bare satt frem vannkoker, kaffe og te, men fylt et fat med frisk frukt og lagt frem en pose potetgull (yes!) da jeg kom sent fredag kveld. Rommet var stort, men litt spartansk møblert, med en stor og deilig seng, klesskap, bord og to lenestoler. Egen inngang og bad var definitivt et pluss.

For leie rom lønner det seg å legge inn så mye informasjon som mulig. Når du legger til sosiale nettverk, som Facebook, LinkedIn og Twitter, bidrar dette til å bekrefte din identitet og øke tryggheten for utleier til at du ikke vil misbruke tilliten det tross alt er å enten sove i samme hus eller få hele huset for deg selv. Etter at jeg hadde sendt forespørsel om leie av rom, ble jeg bedt om mer informasjon og det var først når jeg hadde fylt ut dette at utleier aksepterte meg. Det er tross alt et privat rom eller leilighet vi får nøklene til.

Trygghet er jo noe som også Easybring hele tiden blir spurt om. Hvordan vet du at du kan stole på easybringeren og hvordan vet easybringeren at ikke du ber henne ta med narkotika/bombe/stjålet gods (alle tre har vært nevnt i fokusgrupper). Vi bruker Facebook Connect for login og registrerer kredittkort, men etter hvert vil det jo være evalueringer fra tidligere oppdrag og oppdragsgivere som er avgjørende.

Jeg håper i hvert fall at evalueringen jeg fikk fra utleier i Antwerpen gjør at det i sommer blir enkelt å bruke AirBnB igjen. Og jeg kan varmt anbefale AirBnB tilbake – og hvis du skal til Antwerpen så send meg et hint – så får du anbefalinger på rom og shopping!

Følg Easybring på Twitter og Facebook! Og Pinterest også!

På The Next Web-konferansen i Amsterdam holdt entreprenøren og foreleseren Steven Keil et engasjert og tankevekkende innlegg om gründerbedrifter og hvordan suksess defineres, eller kanskje rettere sagt – hvordan det ikke bør defineres. The Next Web er et lite nirvana for nye oppstartsbedrifter innen teknologi og nye digitale tjenester. Keils foredrag helte nok kaldt vann i årene på de i salen som drømmer om å gå i Instagrams fotspor – skape en suksessfull tjeneste som så blir solgt for en milliard dollar til Facebook.

Keil er en idealist som tror på store ideer for små og mellomstore bedrifter. Selv om han ikke brukte begrepet “sell out” om selskaper som solgte seg til høytbydende, så var det ganske klart at det var det han mente. Han var heller ikke nådig mot store selskaper, og brukte nettopp Facebooks kjøp av både Gowalla og Instagram som et eksempel på at de ikke lenger klarer å innovere sin egen tjeneste. Grunnen til at de ikke innoverer er at de ikke lenger bryr seg. De bryr seg verken om de ansatte, produkt/tjeneste eller kundene, men har byttet ut engasjement med profesjonell ledelse, organisasjonskultur med HR og økonomistyring. Ifølge Keil går et selskap gjennom seks steg på veien mot helvete.

1. Oppstart
Hvor grunderne har idèen som vil endre verden, tenker langs de samme linjene, er levende engasjerte og tilstede i produktutviklingen. Og dere har det gøy.

2. Vekst
Vekst er positivt, det betyr at ideen – produktet eller tjenesten – har noe for seg, det er fortsatt gøy. Flere ansatte betyr innføring av rutiner, ting gjøres ikke på samme måte som før, dynamikken er i ferd med å endres, men du tenker vekst er bra og det meste er fortsatt til å leve med.

3. Modning
Her begynner det å gå galt. Alle må begynne å gå med slips, du må rettferdiggjøre handlinger ovenfor profesjonelle ledere som er hentet fra et helt annet miljø, frustrasjonen øker og du stiller spørsmål ved prosesser og hvorfor ting løses på en annen måte enn tidligere.

4. Zombifisering
Dette er når du begynner å føle deg fremmedgjort fra arbeidsplassen (ikke så lite Marx), at prosesser overtar faktisk beslutningstaking og personlig ansvar. Avstanden til produkt og/eller kunden øker, til slutt bukker du under for byråkratiet, slutter å egentlig bry deg bare du får lønningen på konto hver måned.

5. Outsourcing
Det er her ledelsen kutter opp prosessene i ulike deler for å outsource produksjonen til steder du aldri tidligere hadde hørt om og hvor kundekontakten går via et call center i India.

6. Dommedag
Innovasjon skjer ikke lenger i ditt selskap, så innovative miljøer kjøpes opp, integreres inn og mest sannsynligvis dør internt (tenk Gowalla/Facebook). Uansett om du drømmer om å bli Facebook eller drømmer om å selge deg til Facebook for en milliard dollar, så er dette det stadiet som er dommedag for all innovasjon og nyskaping.

Så da er spørsmålet – hvorfor gründer du? Hva er det du egentlig ønsker å drive med? 

Steven Keil foreslår noen løsninger, som vi alle nok kan enes om. Løs virkelige problemer, bry deg om dine medarbeidere, kunder og relasjoner, bygg organisasjonskultur på tillitt og engasjement, ansett folk som passer til organisasjonskulturen og sørg for at kulturen er en del av organisasjonens DNA. Fornøyde medarbeidere er 27% mer produktive, så det er gode økonomiske grunner til å gjøre dette. Keil mener at en visjon og “mission statement” aldri kan erstatte organisasjonskultur. Han mener også at dersom du har en god ledelse og organisasjonskultur så vil du aldri trenge HR.

Steven Keil er en glimrende foredragsholder og har mange gode poenger. Han setter selvsagt mye på spissen, men stiller viktige spørsmål som entreprenører og gründere burde ha med seg. Så hva vil du være –  en engasjert problemløser som vil gjøre en forskjell eller en zombifisert oppkjøpskandidat?

Du kan se hele foredraget hans her. Følg gjerne Easybring på Twitter og på Facebook for å se om vi går i Keils seks steg mot dommedag. Foreløpig er vi bare i fase 1 – oppstart. At det av og til går en kule varmt på kontoret er i hvert fall et tegn på engasjement og når tårene triller er det fordi vi har det gøy. Så er vi selvsagt veldig spente før lansering på neste fase…. oppstart og vekst.

På The Next Web-konferansen etterlyste jeg kvinnelige foredragsholdere. Av de 25 på scenen, var bare 2 kvinner. Det hjelper jo selvsagt at disse to kanskje hadde de mest interessante foredragsholderne i løpet av de to dagene. Det trenger selvsagt ikke har noe med kjønn å gjøre…

Hilary Mason fra lenkedeletjenesten Bitly fortalte at deres brukere deler lenker til rundt 80 millioner unike innholdssider hver dag, og at de registrerer rundt 300 millioner klikk på dette innholdet. Som hun selv sa – tanken på at en tjeneste som i bunn og grunn er til for å forkorte lenker for å gjøre dem enklere å dele via sosiale medier faktisk er et selskap er ganske merkelig. Men det er først når man forstår verdien av de dataene de samler inn og analyserer at det blir svært, svært interessant fra et forretningsperspektiv.

Hun bekreftet egentlig noe jeg skrev i Kampanje før jul:

” Men den ekte verdien i sosiale medier ligger antakeligvis fem meter under en ganske dynamisk overflate. De som klarer å hente ut den massive informasjonen om kundene sine, sette denne sammen og bruke den på intelligent måte, vil sitte på en moderne gullgruve. Korrekt, verifiserbar og relevant informasjon er nemlig gull verdt i et samfunn der strømmen av informasjon virker uendelig.”

Foredraget hennes er dessverre forkortet ned (se det her – vel verdt 12 minutter), og derfor er noen interessante momenter ikke med. Og da tenker jeg ikke på det faktum at det, i motsetning til hva man skulle tro, publiseres flere bilder av hunder enn av ”cute cats” og LOLcats på Internett. Men hun hadde også et bilde av hva slags innhold vi velger å dele med andre.

Nok en gang i motsetning til hva man skulle tro; det er kun 3% av innholdet som deles som er kjendisorientert. Dette burde norske nettaviser merke seg. Som brukere klikker vi gjerne på kjendisrelaterte saker når vi først er inne på en nettavis, men vi deler det ikke. Kall det gjerne en ”guilty pleasure”. Når vi deler innhold, så deler vi innhold som gjør at vi fremstår som litt smartere, litt mer interessante og morsomme enn det vi kanskje er. Når nettavisene fokuserer på klikkvennlige kjendissaker i stedet for smart og interessant innhold så mister de muligheten til å få flere nye/andre lesere inn på nettsidene sine, fordi de leserne de får artikler og innhold de vil dele med andre. Se selv på hva du har delt på Facebook eller Twitter i det siste. Hvor ofte deler du saker om deltakerne i Paradise hotell eller om Hollywood-kjendiser?

Hilary Mason viser også eksempler fra selskaper som har begynt å bruke dataene sine på nye spennende måter – blant annet datingselskaper som sitter på omfattende data om brukerne sine og kan finne ny informasjon og modeller som kan gi ny innsikt i menneskelig adferd og valg – og da igjen i et forretningsperspektiv – produktutvikling og markedsføring (se bloggen til OKCupid).

Se foredraget og følg gjerne Hilary Mason på Twitter. Vi blir selvsagt også glade om du liker oss på Facebook og følger oss på Twitter også.

Forrige uke deltok produktssjef Marius og undertegnede på The Next Web-konferansen i Amsterdam. The Next Web er et lite nirvana for små tech start-ups med store ambisjoner. Vi var litt lei oss for at vi ikke kunne lansere noe under konferansen fordi det ville ta fokus vekk fra å få tjenesten ferdig for en soft-launch i Norge, men vi kunne i hvert fall suge inn atmosfæren og hente inspirasjon fra alle rundt oss.

Det som gledet våre Easybring-hjerter mest var vel kanskje å se vår nye logo for første gang utenfor kontoret.

På twitter så @jannecellingsen umiddelbart hva det var: “Smilefjes laget av to kartpunktmerker! Genialt!”

Takk – ja, vi håper det fungerer

I serien av “du vet du er på hipster-versjonen av tech-konferanse når” – er vel dette bildet talende:

Du vet du er på hipster-versjonen av tech-konferanse når sittegruppene er mer moderne enn komfortable, når kaffen lages av baristaer og det mest naturlige i verden er å ta med en svær ku for å promotere din nye tjeneste… Produktsjef Marius er kaffesnobb, så jeg skal ikke love at vi aldri snobber opp kaffen på et arrangement, men jeg kan love på Easybring sine vegne at vi aldri kommer drassende med en ku. Tror jeg.

En av foredragsholderne under konferansen var evangelist, forfatter og blogger Robert Scoble, som snakket om de hotteste tech-selskapene akkurat nå. TechCrunch gjengir foredraget hans – og se se se – hvem som er nevnt blant nye selskapet under tittelen “New finds shows that Europe is nailing it“!

Denne uken er kollega Marius og jeg så heldige å delta på konferansen The Next Web i Amsterdam, noe vi gleder oss til. Et godt fagprogram og ikke minst muligheten til å møte 1500 engasjerte, dyktige bransjefolk som jobber i skjæringspunktet ny teknologi/sosiale medier, og ikke minst møte andre nye selskaper som enten nylig har lansert eller, som oss, snart lanserer et nytt produkt eller tjeneste. Vi kommer nok til å blogge og twitre derfra begge to, så følg med.

Som easybringere ser vi jo alltid etter effektive måter å gjøre ting bedre på. Med denne pakkemetoden blir det kanskje ikke plass til å ta med noe ekstra i ryggsekken – men pakker man like effektivt ellers, så kan man jo ta med noe på veien

Vi ser stadig at behovet for en haiketjeneste for ting dukker opp i sosiale medier. Og det er jo det Easybring skal være. En haiketjeneste for ting, eller en markedsplass som kobler de som trenger å sende noe et sted til folk som skal den samme vei.  Som for eksempel da @Bildebloggen trengte noen som kunne ta en minnepinne fra Drammen til Larvik, eller denne som vi fant i dag:

Man skulle jo tro at å sette opp en slik tjeneste var gjort i en fei, men hvis man vil ha en god brukeropplevelse, godt design, avsjekk av både sender og easybringer, brukerevaluering, gode karttjenester og alt annet som er under arbeid for øyeblikket… vel, det tar tid.

Men behovet er der, og mange kommer til å bruke sosiale medier både før og etter at vår tjeneste er lansert. Frem til lansering kan i hvert fall vi hjelpe så godt vi kan med å koble folk som skal sende og folk som kan ta med ting – eller “easybringe”, som vi sier.

Inntil videre deler vi oppdrag på vår Facebook-side og på Twitter med #easybring. Tips oss eller bare del videre med hashtagen #easybring, så finner vi og deler videre!

PS! Innlegget er redigert, og House of Hygge har fått løst oppdraget!

Det er mye man skal tenke på når en ny tjeneste og app skal utvikles. Estetikk, design, symboler – alt skal bygge opp under tjenesten og selskapets profil. Noen ganger føler vi at vi kanskje bruker litt mer tid enn sunt er på diskusjoner om farger og design, noe som blant annet førte til innlegget med “Kjære leder ser på ting“.

Man skulle tro at det var en enkel sak å finne symboler som illustrerte størrelse på ting som kan easybringes. Et glemt nøkkelknippe som enkelt kan tas med i veska er den beste vi har funnet for “Small”. Et nøkkelknippe er lite, men kan veie litt og dermed lite egnet å sende med posten – spesielt om det haster. Samt at det krever ikke tilhenger for å tas med.

Men hva med medium, hva i all verden er det?

Tanken er at det fortsatt er relativt lett å ta med om man har sykkel, skal ta tog eller buss, eventuelt selvsagt bil. Og Large, da? Litt større eller tyngre, kan tas med på toget eller i bilen, men XL krever bil rett og slett (her har vi så langt brukt sykkel…som for så vidt kan tas med på tog). Ikke bare enkelt dette.

Vi forsøker å vise at vi er fleksible, at det er mulig å få alt mulig sendt, at det ikke nødvendigvis er størrelse eller vekt som bestemmer pris, men easybringeren må ha en ide om størrelse og vekt for å vite om de kan ta med tingen(e) på veien eller ikke. Alle som legger inn oppdrag kan legge til bilde og beskrivelser, slik at det blir spesifisert opp, men i en liste med oppdrag ønsker vi at det skal være intuitivt for easybringeren å se om et oppdrag passer for henne eller ikke.

Til slutt har vi da XXL. Da kreves det stooor bil eller tilhenger. Vi har lurt på båt, men det blir for spesifikt. Hest, som også krever spesialtilhenger.

Så tenkte vi på elefant!

Det må jo være perfekt. Noe som er ganske usannsynlig, men symboliserer STORT og ganske krevende. Det var før noen sendte oss dette bildet.

Kanskje ikke helt det vi er ute etter når vi sier trygt, smart og fleksibelt.

Hva slags ting synes du symboliserer Small, Medium, Large, XL og XXL best?

Følg oss på Twitter og Facebook.

En liten utveksling på Twitter mellom @Bildebloggen og @sulemanijaz oppsummerte en av de spørsmålene vi oftest får: Kan jeg stole på easybringerne?

Det er jo i grunn forståelig. Du sender ikke verdier med vilt fremmede sånn uten videre. Men vi tenker ikke på deltakere i sosiale tjenester som vilt fremmede, men som en utvidet del av din egen vennekrets.

Vi ber ofte venner og familie om tjenester. “Å ja, skal dere til Arendal i helgen? Kan ikke dere ta med (sett inn gjenstand her) til søsteren min?” Svaret er jo som regel, klart vi kan det. Arendal er ikke et helt tilfeldig eksempel. Før jeg begynte i Easybring så jeg faktisk en melding på Twitter om noen kunne ta med en presenning til Arendal. Litt stor og uhåndterlig gjenstand som ikke lett lar seg presse ned i en Norges-pakke. Og det er jo alltid noen som skal fra Oslo til Arendal.

Utfordringen med vennetjenester er at det, vel – fordrer at du har venner, gjerne mange venner, som kan stille opp når du trenger det. Og selv mange venner er ikke en garanti for at noen kan hjelpe deg akkurat her og akkurat nå. Derfor bruker jo mange sin utvidede krets – nemlig kontakter i sosiale medier – for å oppnå det samme. Som for eksempel Rune Karlsen på @Bildebloggen gjorde tidligere i dag:

Det fordrer også at du har mange følgere eller at noen retvitrer for deg. Den løse relasjonen mellom mange i #SoMe føles ofte trygg nok til at man tør sende ting med folk man har diskutert med eller ser er aktive på en tillitvekkende måte. Dette er jo en uformell måte å #slippeåkjøreselv og sende ting med noen som allikevel skal den veien.

Så hvorfor Easybring?

Jo. Enkelt. Fordi vi ønsker å formalisere en slik tjeneste slik at det er mulig å #slippeåkjøreselv, men enklere finne noen som skal den veien og gjennom å betale for det også legge på en ekstra motivasjon for at noen faktisk skal ta seg bryderiet med og hente og levere på veien. I tillegg sørger vi for den ekstra tryggheten ved at easybringerne er gjennomregistrerte – med fullt navn, mail og mobil selvsagt – OG kredittkort. Det siste er fordi vi trekker vår andel av den summen som er avtalt mellom sender og easybringer fra easybringerens kort. Vi kunne like gjerne gjort det fra betalingen til senderen, men med en gang vi har et bekreftet kredittkort fra den som easybringer, har vi bekreftet identitet dersom noe skulle skje. Vi vet hvor de bor (men ikke nødvendigvis hvor barna deres leker), og mer til.

I tillegg ønsker vi selvsagt å legge på funksjoner som evaluering fra brukerne av easybringerne, og kan gi privilegier til easybringerne ut i fra brukerevalueringene. Enkelte sendinger kan for eksempel kun være tilgjengelig for henting av easybringere som har fire stjerner eller mer.

Til å begynne med kommer vi til å følge opp alle som registrerer seg nøye – primært for å sikre brukeropplevelsen, få innspill og forslag til forbedringer, men også for å sørge for tryggheten til de som sender. Etter hvert vil vi kunne lene oss mer på “the wisdom of the crowds” og brukerevalueringene for å følge opp easybringerne.

Snilleste easybringerne skal bygges opp og premieres, eventuelle slemme følges opp og lukes ut. Vi tror på det gode i mennesket, men sikrer oss allikevel… for sikkerhets skyld.

Inntil tjenesten er lansert og appen tilgjengelig, skal vi gjøre vårt beste for å koble de som trenger å få sendt noe et sted med de som skal den veien likevel. En liten haikesentral for ting, rett og slett, så tips oss gjerne om vi kan være til hjelp!

Del gjerne ideer om andre ting vi kan gjøre eller lenker til tjenester som har løst trygghet i lignende sosiale tjenestenettverk (og sjekk gjerne ut TaskRabbit og AirBnB – som jo også er helt avhengige av trygghet i tjenestene for å få det til å fungere).

Følg oss på Twitter og Facebook – så går du ikke glipp av noe før vi lanserer!

Mens vi venter på å få Easybring-tjenesten pakket og klar for testing, kan vi jo gi noen tips om hvordan pakke bilen mest effektivt nå som halve Norge skal på påskefjellet.

1. Rydd bilen og bagasjerommet før dere begynner å pakke ting, så frigjør du plass og slipper å kjøre frem og tilbake med ting dere ikke har bruk for. Og når du først gjør det, kan du jo sjekke at reservedekket er i orden og ta ut varseltrekant, førstehjelpsutstyr og refleksvest, slik at dette ikke ligger under alt du pakker ned.

2. Lag en liste over det som må med og sørg for å få det med. Ellers kommer du til å høre det hele påsken.

3. Ta nye ting ut av originalinnpakning. Det tar bare plass og skal jo kastes uansett.

4. Pakk de tyngste tingene nederst både for pakking i ryggsekken og i bilen. Stort og tungt i bunn, medium oppå og fyll inn ledig plass med mindre og lettere ting. Tenk på pakkingen i bagasjerommet som å spille Tetris – et godt fundament gjør det enklere å fylle ut på topp.

5. Pakk i omvendt rekkefølge – det du trenger først, skal inn sist.

6. Legg varseltrekant, førstehjelpsutstyr og refleksvest slik at dette er enkelt å få tak i.

7. Vær obs på løse gjenstander på hattehyllen. I fart blir disse livsfarlig prosjektiler dersom noen får dem i bakhodet.

8. Ta med snacks. Du vet du kommer til å få lyst på noe uansett, så kan like gjerne planlegge med det.

9. Ta med søppelpose til bruk i bilen. Å joda, du kommer til trenge det. Se punktet over.

10. Frys ned brus og drikke, og legg eventuelt sammen med smørbrød og snacks. Da holder det seg kjølig og friskt, og har sikkert tint innen du har lyst på.

Og siste ting – sjekk at du har hyttenøkkelen med deg. Når Easybring har lansert vil du kunne få sendt denne med noen som skal samme vei uansett, men dette er nok siste påsken du mest sannsynlig vil måtte sette deg i bilen og kjøre hele veien hjem for å hente. Og det vil vi jo ikke!

Her er en liten tipsvideo fra danske Falck som også kan være nyttig (via Startsiden).

Har du flere tips? Del med oss i kommentarfeltet eller på Facebook, og følg oss på Twitter!

I forbindelse med “kjære leder ser på ting“, er logo en av de tingene vi ser på. Selvsagt burde vi da hatt diskusjoner om de store linjene. Som “representerer dette oss”? Viser det oss frem som nytenkende, smarte, grønnere, radikale, økonomiske, sosiale, verdensomspennende og løsningsorienterte?

Derfor diskuterer vi heftig om kursiv og farger. Her er noen av de forslagene vi ser på. Vi mener jo selvsagt at dette er ekstremt intuitivt. Eller hva?

Ok. Det vi ser over er et forslag med logo og fargepalett. Denne kaller jeg retro-logo. Assosiasjoner til 70-tallet og Lollipop. Liker det i grunn, men likevel skeptisk til om fargene holder seg over tid. Hva ser du?

Også kalt vaffelhjertet internt. Kollega Kei har en veldig god forklaring på symbolikken i denne. Hva tror du det er?

Vi ser stedsmarkører, fisker, fugl, hjerte, ansikt smil – og… ehm… ET. Hva ser du?

E.T. vil easybringes hjem…

Over ser du disse stedsmarkørene igjen, men uten assosiasjonen til et ansikt.

Hvordan en av dem kunne sett ut på som app-ikon. Og til slutt Smiley. Vi liker smilende elementer, men funker det? Stedsmarkører med en vei mellom?

Vi sier som de politiske partiene: “Takk for innspill, vi tar det med oss i den videre prosessen”. Men i vårt tilfelle mener vi det – så kommenter under. Andre forslag? Del gjerne på Facebook-sidene våre og følg oss på Twitter.